Del 6: Svartehavet, Tbilisi og mer ekstremvær

Svartehavet

Vi hadde bestemt oss lenge før vi dro for å finne tid til en dag på stranda denne ferien. Det endte opp med å bli den tredje siste dagen før hjemreise og vi endte til slutt på i underkant av én dag til dette. Vi sjekka inn på et hotell ca midt mellom byene Poti og Batumi. Hotellet lå på stranda og vi var framme her ca klokka 14. Vi lå 4 timer på noen strandstoler under en parasoll og leste bøker og bada og drakk pils fra hotellbaren. På denne delen av kysten er stranda dekt med sort sand, mens det lenger sør er rullestein. Stranda vi var på var rolig og fin, og det var bare mindre hoteller og feriehus i nærheten.

Jeg leste ferdig med boka jeg fikk låne før ferien, Det åttende livet (til Brilka), skrevet av Nino Haratischwili. Terningkast 6 på denne slektskrøniken som over sine 1100 sider tar deg gjennom Georgia fra starten av 1900-tallet og til 2000-tallet, fortalt gjennom en families historie over generasjoner.

Etter vi var ferdige med solsenger spiste vi middag på hotellrestauranten med best rating langs stranda og tok en tidlig kveld. Dagen etter hadde jeg fått min dose strandferie og var veldig klar for å reise videre. Det var bare to dager igjen av turen og de skulle vi bruke i Tbilisi.

Siste besøk i Tbilisi

Vi ankom Tbilisi på ettermiddagen etter å ha kjørt stort sett på fine motorveier. Ironisk nok er det lavere fartsgrense på lange strekninger her (muligens på grunn av at det er tunneller?) enn det var på de snirklete, dårlige veiene i fjellet. Vi leverte leiebilen og Christian kunne fornøyd si seg ferdig som sjåfør for denne ferien. Jeg turte ikke kjøre i denne trafikken. Vi bodde på et hotell i Rustaveli, hovedgata, hvor mye av det vi ønska å se og gjøre denne og neste dag var i gangavstand. Vi tok et glass naturvin, jeg spiste verdens beste granatepleis kjøpt på en helt vanlig tralle i en liten gate, vi titta på et kjent klokketårn og satte oss ned på turens mest fancy og hippe restaurant. Her spiste vi mange småretter med lokale råvarer tilbredt med en moderne vri og drakk mer lokal vin.

Etter maten gikk vi til en drinkbar i nærheten, det begynte smått å regne, så vi satte oss ute og under tak. Mens vi satt der begynte det virkelig å bøtte ned og vi valgte å bestille en bolt tilbake til hotellet, siden det flommet over med vann i gatene. Framme på hotellet var det bekmørkt og det var satt ut bøtter i gangen rett på utsida av rommet vårt, taket var tydeligvis ikke tett..! Det rant heldigvis ikke noe inne på vårt rom. Vi la oss mens regnet fortsatte i samme styrke ute.

Dagen etter fikk vi høre fra resepsonisten at det var store skader på bygg og veier etter nattas regnvær og at det var veldig uvanlig med kraftig nedbør her. Hun hadde fått sms kun minutter tidligere om at hovedgata utenfor skulle stenges dagen etter på grunn av ødeleggelsene, og ville være stengt for all trafikk i flere måneder for å restaurere veier og de mange verneverdige byggene her.

Dette var vår siste dag i landet, vi hadde ikke veldig mye planer annet enn å oppleve byen. Vi hadde notert oss et vinmuseum i nærheten og en fotballstadion. Vinmuseet var dessverre stengt, til tross for at det stod at det var åpent på nettidene deres. Det var en ekstremt varm dag for oss som trives best når temperaturen er godt under 30, her var temperaturen rundt 35 grader, og vi hoppa på en turistbåt i elva for å få et lite avbrekk fra asfaltvarmen.

Vi gikk en tur gjennom området hvor Tbilisi sine historiske svovelbad ligger. De varme kildene som badene er bygd rundt stammer fra 400-tallet og byen fikk visstnok navnet Tbilisi, som betyr “varm”, på grunn av disse kildene. Badene er fortsatt operative, men det frista oss lite og vi var fornøyde med å bare traske innover elva som renner forbi.

Vi så også statuen Kartlis Deda, Mother of Georgia, en statue som står på en høyde over byen og symboliserer georgias karakter. Hun holder en bolle med vin i den venstre hånda, til de som kommer som venner, og i høyre hånd et sverd, til de som kommer som fiender.

Etterpå dro vi til Boris Paichadze Dinamo Arena. Det spiltes ingen fotballkamper her i sommer pga oppgradering av gressmatta, men vi ønska å se den allikevel. Det er Georgias største stadion, med en kapasitet på 54 139 tilskuere. Navnet ble endra fra navnet til en russisk kommunistleder til å bruke navnet til en kjent georgisk fotballspiller i 1995. Stadion har en blanding av en brutal arkitektur (se tribunetrappene) og utsmykkede stolper og gjerder. Den var naturlig nok ikke åpen for å gå inn på, men vi tok en runde rundt og kunne et par steder gå opp en trapp for å titte inn portene. Vi håper vi får sett en kamp her ved neste besøk.

Vi traska herfra videre til et bakeri og en restaurant som morsomt nok het BRØD. Her nøt vi turens siste khachapuri, her lagd med butterdeig. Det ble et glass vin og litt mer byvandring, før vi henta bagasjen vår og tok en bolt ut til flyplasshotellet. Flyet gikk klokka 5 på natta, vi hadde samme rute via Munchen hjem igjen.