Del 4: Tbilisi, Gori og Kutaisi

Tbilisi

Vi kjørte fra Kazbegi til Tbilisi, det tok ca 3 timer. Da vi ankom Georgia og Tbilisi for litt over en uke sida bodde vi i gamlebyen som var veldig koselig med mye gamle hus, falleferdige bygninger, bratte bakker og bittesmå kafeer og vinbarer. Nå hadde vi booka rom i Vake, nabobydelen, som er flatere og moderne med sine høye bygg og brede veier.

På veien stoppa vi på det monumentet Chronicles of Georgia, som ligger på en høyde i Tbilisi, langs veien Unknown Heroes Street. Monumentet er fra 1985 og består av 16 høye pilarer. Toppen av dem er dekorert med georgias konger og dronninger fra før landet ble annektert av Russland i 1801 og georgiske poeter og helter. Nedre del av pilarene er dekorert med historier fra livet til Jesus. Herfra har man også utsikt ut over store deler av hovestaden.

Det var en veldig varm dag, temperaturen var godt over 30. Etter å ha parkert bilen og sjekka inn på hotellet tok vi heisen ned til kjøpesenteret under hotellet for å finne middag. I matbutikken var det en ferskvaredisk med et utrolig utvalg av ferdiglagde salater, grilla kjøtt og grønnsaker, gryter og tilbehør. Vi spiste maten i lenestolene på hotellrommet. Vi var litt slitne og lei av å spise ute på restauranter hver dag, det er fint å roe ned litt også imellom slagene.

Lang tid i lenestolen ble det derimot ikke. På kvelden skulle vi på fotballkamp en kort spasertur unna hotellet. I forkant spaserte vi litt rundt i bydelen og gikk noen bomturer til vinbarer som viste seg å være vinbutikker. Litt tilfeldig, som ting ofte er på sånne ferier, fant vi en hipp ølbar i undergangen under hovedgata. Vi tok en øl her og så på folk tusle forbi. Det er veldig vanlig i Tbilisi med underganger for fotgjengere under større veier, og disse er nesten alltid fylt med butikker, kiosker, spise- og drikkesteder, som gjør at undergangene også oppleves veldig trygge.

Neste stopp var Mikheil Meskhi Stadium, en stilig stadion som ligger inntil åskanten i bydelen. Mikheil Meskhi var en berømt georgisk fotballspiller som var aktiv på 50- og 60-tallet. Stadion blir brukt til både fotball og rugby-kamper. Tribunen er oval, slak og det er kun tak over deler av hovedtribunen. Stadion tar 27 223 tilskuere, nesten like mye som Ullevaal, selv om den visuelt gir inntrykk for å ha lavere kapasitet.

Denne dagen spilte hjemmelaget FC Iberia 1999 mot FC Flora Tallinn i kvalik til Champions League. Første kampen i Estland hadde endt 2-3 i georgernes favør og denne kampen endte 2-2, som sendte dem til andre kvalikrunde (hvor de ble slått ut av SK Slovan Bratislava). En morsom kamp med mer tribuneliv enn Alashkert-kampen vi så i Jerevan. Vi ble spurt noen ganger om vi var fra Estland mens vi stod i kø inn til hjemmetribunen, men Norge var heldigvis godkjent svar og vi slapp å flytte oss over til bortefansen. Bortefansen var forøvrig godt adskilt fra resten av stadion, der de var plassert på et felt bak høye gjerder og med ca dobbelt så mange vakter og politi rundt som det var tilskuere. Vi anslo at bortefansen var rundt 35 personer, og noen av de mest aktive av dem var barn. Totalt antall tilskuere var 4506ß personer.

Vi hadde fem fotballkamper på lista over mulige ting å gjøre på denne turen, alle sammen kvalifisering til en av de tre Europa-turneringene. Det ble ikke flere enn disse to, den i Jerevan og denne her i Tbilisi. Uansett veldig gøy å få sjekka av to nye land på Futbology-appen. Å se fotballkamper i andre land vi besøker er for oss en hobby som tilsvarer hvordan andre drar på teater og konserter når de er på reise. Det er ikke bare fotballen som er interssant, det er også å se forskjellige stadioner. Stadionene kan være kjedelige, voldsomme, små, spektakulære, brutale, retro, falleferdige, hypermoderne. Mest av alt er det en fin måte å oppleve stedene vi besøker i et format som folk over hele verden kjenner seg hjemme i - sporten og tribunekulturen. Det er store likheter og store ulikheter både på banen og på tribunen rundt om i verden, og her sitter vi, midt blant folk som bor her, og får ta del i det sammen med dem. Vi legger merke til forskjeller i tribunesanger, instrumenter, flagg og bannere, engasjementet blant supporterne, om de har tifoer, hvor nedpå eller proft kamparrangementet er, tempo og kvalitet i spillet for å nevne noe. Jaja, nok nerding. Vi har fortsatt én fotballstadion igjen å besøke på denne turen, men det er fortsatt en ukes tid til.

Gori og Stalin-museet

Etter en overnatting i hovedstaden pakka vi bilen igjen og satte retning vestover. Etter mye om og men rundt hvordan vi skulle bruke den siste uka av reisen vår, bestemte vi oss for å bruke mer tid i Kaukasusfjellene. Denne gangen var målet fjellene vest for det russisk-okkuperte Sør-Ossetia (vi var på øst-sida sist).

Vi stoppa først i Gori, ca 1.5 timer kjøring fra Tbilisi. Gori er nok mest kjent for å være hjembyen til Josef Stalin. Midt i byen står huset han vokste opp i og det har nå blitt en del av Stalinmuseet. Vi tok en tur innom dette.

Vi bomma litt på museumsbesøket vårt, da vi gikk aleine rundt. Vi burde hatt en guide. Det var lite infoplakater rundt, og knapt et eneste engelsk ord. Oversettelse i bilder i Google Translate fungerte kun på noen av tekstene rundt i lokalet. Det var ikke veldig lett å få med seg helheten av historiefortellinga selv. På utsida stod barndomshjemmet hans, men det var ikke mulig å gå eller se inn i. Stalins personlige togvogn stod også på utsida, denne kunne vi gå inn i og titte på.

Museet har fått kritikk for å glorifisere Stalin og rette lite fokus på at hans forbrytelser mot menneskeheten. En stor statue av Stalin stod faktisk på rådhusplassen i byen fram til 2010, 2 år etter byen ble okkupert av russiske styrker i 12 dager.

Kutaisi

Etter museumsbesøket kjørte vi videre til Kutaisi, en by et par timer lenger vest. Her hadde vi markert oss noen naturvinbarer vi ville sjekke ut og fant oss et rimelig hotell i sentrum. Kutaisi er blant de eldste kontinuerlig bebodde byene i verden og er i dag den tredje største byen i Georgia. En koselig by som også har mange gamle bygg som i dag bare står og forfaller, noe vi forsåvidt så over hele Georgia og Armenia.

Vi gikk innom litt forskjellige vinbarer og sportsbarer. På den ene vinbaren bodde det en ung kattemor med sine tre små kattunger, som var et hyggelig selskap.