Del 1: Armenia og én dag i Georgia
I juli var jeg og Christian 16 dager på reise i Georgia og Armenia. To land med mange likheter og mange ulikheter. Begge landene har sine helt egne skriftspråk og sine helt egne ortodokse kirker. De deler en del mat- og vinkulturer, men har også store forskjeller. Reisen var både nøye planlagt og ganske åpen. Før avreise hadde vi booka første to nattene på hotell, samt to netter på et flott hotell nord i Kaukasusfjellene. I tillegg til flybilettene hadde vi også booka leiebil for mesteparten av oppholdet. Vi hadde lagd oss et kart over steder å besøke og noen lister over mulige reiseruter. Samtidig hadde vi booka lite for å ha mye fleksibilitet til å se an vær og humør og og tips underveis.
Avreise og første dag
Vi fløy fra Oslo til Tbilisi med mellomlanding i München og var framme i Georgia klokka 5 på natta. Rett før adgang fra München var det avspark i åttendelsfinalen i VM mellom Norge og Brasil. Vi hadde forberedt oss godt og hadde kjøpt premium WiFi på flyet, så vi fikk streamet hele kampen med lite avbrudd, også over Svartehavet.
På raden bak oss satt det noen briter som fulgte med på kampen på vår iPad og det vanka gratulasjoner fra flere hold da vi landa. Flyet var et nattfly og vi jobba hardt for å holde jubelen i sjakk for å ikke vekke folk. Det gikk sånn passe, da kampen endte med 2-1-seier.
Vi bestilte en Bolt til hotellet (praye taxi er no-go) og kunne nyte en fantastisk utsikt i soloppgang før vi la oss til å sove til langt utpå morgenen.
Første dagen brukte vi på å traske rundt i hovedstaden, ganske reduserte etter å ikke ha sovet en full natt og temperaturer oppi 31 grader hjalp heller ikke på energinivået. Vi spiste georgisk mat, salater og bakst med ost, drakk oransjevin og tok en taubane opp til en fornøyelsespark over byen.
Armenia
Dag 2 plukket vi opp en bil og bega oss ut i en ganske hissig trafikk hvor trafikkregler i bestefall er veiledende. Vi satte fronten sørover og retning Yerevan, Armenia. Grensa mellom landene er godt kontrollert og det tok noen gode timer å komme seg gjennom grensestasjonene på begge sider av grensa, samt skaffe forsikring til leiebilen i Armenia. Det var mange som solgte bilforsikring rett på andre sida av den armenske grensekontrollen og vi valgte uheldigvis en som ikke tok kort. Vi hadde ikke tatt ut nok armenske dram til å betale og løsninga ble å ta med oss selgeren i og kjøre innover i landet til vi fant en fungerende minibank, for å så selvsagt kjøre han tilbake igjen på jobb.
Naturen i Armenia var raskt annerledes enn naturen sør i Georgia, vi kjørte i bratte daler og forbi høye fjell. Mye synlige bygg og konstruksjoner fra sovjettida kunne vi se overalt også. Vi kjørte via den største innsjøen i Armenia, Sevansjøen som ligger 1900 meter over havet hvor vi spiste middag og titta på et gammelt sovjetisk utkikkstårn.
Jerevan
Videre kjørte vi helt ned til hovedstaden, Jerevan. Her bodde vi i tre netter. Byen starter på 865 meter over havet og strekker seg helt til 1390 meter over havet! Vi hadde valgt et hotell sentrum (bydelen Kentron). Jerevan var en by vi ble ganske betatt av. Den føltes passe travel, samtidig ganske rolig. Det var litt vanskelig å forstå hvilke busser du skal ta hvor, selv når vi lasta ned appene for kollektivtransport. Med høydeforskjellen i byen er ikke byen veldig optimal for å gå til fots over alt du skal.
Første kvelden traska vi innom en kafé for å se slutten på Argentina-Egypt-kampen og videre opp til et hipt strøk hvor vi drakk det som var feriens beste organsjevin. Det var varmt og litt klampt, men ikke ukomfortabelt. Det skulle det bli dagen etterpå, med tempaturer nærmere 35 grader. Vi valgte den varmeste dagen til å traske opp på en høyde for å gå inn på en forfallen fotballstadion, Hrazdan Stadium, og videre opp til Tsitsernakaberd, Armenian Genocide Memorial.
Den kvelden ble første møte med khinkali, som er svære georgiske dumplings med kjøtt eller ost inni. Du må drikke ut krafta av dem før du spiser resten, hvis ikke blir det mye søl. Terningkast 6 mat.
Dag 3 i Armenia kjørte vi ned til klosteret Khor Virap, som ligger 100 meter fra den tyrkiske grensa og har utsikt til Ararat. Fjellet Ararat ruver på 5137 meter over havet og sies å være fjellet Noahs ark grunnstøtte på. Fjellet er på klare dager synlig fra Jerevan og det er en sorg i landet over at dette ble tapt til Tyrkia i 1920 under den tyrkiske invasjonen av Armenia.
Videre kjørte vi til Garni Gorge, populært kalt Symphony of the Stones. Det er et naturlig fenomen, med basalt-steiner som henger nedover i en merkverdig formasjon.
Tilbake i Yerevan tok vi en uendelig lang lokalbusstur i ettermiddagsrushet opp i høyden av byen for å se en fotballkamp. FC Alashkert tok imot Elimai FC Semei fra Kazakhstan i Europa Conference League-kvalik. Kampen gikk på Yerevan Football Academy Stadium, og ikke deres hjemmestadion Nairi Stadium. Resultatet ble 1-1, etter at lyset gikk på stadion rett før kampslutt. Noen hadde tydeligvis glemt å overstyre tidspunktet lysene automatisk skrur seg av, og det tok noen gode minutter før kampen kunne blåses igang igjen for å spille de siste minuttene. Alashkert slo ut Elimai på straffer i returoppgjøret en uke seinere.
Dagen etter sjekka vi ut fra hotellet og kjørte nordover igjen for å dra til vindistriktet i Georgia. På turen stakk vi innom et forlatt observatorie fra sovjettida, ROT-54. Vi betalte en sum for å kunne kjøre inn på området, og ellers var det stod bygninger og teleskop og forfalt, det traska kyr rundtomkring både ute og inne i de forlatte bygningene og det var ingen informasjonsplakater eller ansatte på stedet. Ganske så kul opplevelse. Siden vi var der idet det åpna fikk vi også stedet helt for oss selv i starten, som forsterka effekten av det forlatte og falleferdige stedet.
 |
 |
Helt nord i Armania kjørte vi også gjennom det som folk på internett kaller Armenias Mordor, Alaverdi. Det er en industriby i en dyp dal med mye forfall og forlatte bygg. Bildene våre gjør ikke Mordor-kallenavnet rettferdighet, men gir allikevel et inntrykk.
 |
 |
Å krysse begge grensestasjonene på grensa tilbake til Georgia tok heldigvis bare en halvtime, mot ca 3 timer motsatt vei. Vi hadde noen gode 2.5 timer igjen å kjøre denne dagen.