Photo by Chris Barbalis on Unsplash

Teknologien påvirker mer og mer av både samfunnet og livene til oss som enkeltindivider. Teknologisk kompetanse blir samtidig essensielt for å kunne delta i samfunnet, forstå endringene vi står i og blir stadig mer nødvendige ferdigheter i yrkeslivet.

IT-bransjen lager løsninger for hele befolkninga, men representerer ikke samfunnet. Vi teknologer er generelt for like og samtidig ser vi at teknologer som er minoriteter forlater sine tekniske roller, arbeidsplasser og bransjen i for stor grad.

Vi har en ukultur i bransjen. Minoriteter rapporterer om å bli utsatt for sexisme (og #meToo), rasisme og trakassering. Diskriminering som å aldri få muligheter kollegaene dine får, bli hysjet på i møter, ikke tatt på alvor hvis du rapporterer trakassering. Og dette er et problem, både for enkeltmennesker, for arbeidsplassene, for bransjen og for samfunnet.

I dag vet vi at vi lager systemer som diskriminerer. Bildegjenkjenning som ikke kjenner igjen fargede mennesker eller kvinner. Maskinlæringsalgoritmer som viderefører og forsterker fordommer og ulikheter i samfunnet. Profiler hvor du kun har mulighet til å oppgi kvinne eller mann som kjønn. Nettsider som er ubrukelige for folk med redusert syn. Selfie-apper med filtre som gjør nesa di smalere, øynene dine blå og huden din hvitere.

Vi lager systemer og applikasjoner etter vårt verdensbilde, for det er det vi kjenner til. Selv om vi har prosedyrer og metoder for å kompensere, ser vi ikke helheten av hvilke liv og situasjoner folk i samfunnet har. Vi feiler i samfunnsansvaret vårt -  å skape et bedre samfunn.

For å skape en bransje hvor minoriteter har innflytelse og påvirkning må vi alle ta jobben med å anerkjenne, verdsette og respektere hverandre med oss inn i hverdagen. Det hjelper lite å rekruttere flere minoriteter hvis vi ikke fikser problemene vi har, hvis minoriteter føler det er nødvendig å skjule deler av hvem man er for å passe inn.

Vi skal stille etiske krav til oss teknologer. Vi skal aldri akseptere sexisme, rasisme, homofobi, trakassering eller diskriminering. Ikke hvis vi opplever det selv og ikke at andre blir utsatt for det. Arbeidsplassene våre må tydeliggjøre at det er trygt å rapportere og at man blir tatt på alvor hvis vi opplever diskriminering eller trakassering på jobb.

Mangfold er ingenting uten inkludering. Det å ansette første kvinne, farget person, åpent LGBT+, person med fysiske hemninger eller andre minoriteter er ikke engang halve jobben. Høy kvinneandel i firmaet er ikke mangfold. For å beholde mangfold trenger vi inkludering. Kontinuerlig.

Vi skal løfte fram folk som vanligvis ikke blir sett eller hørt. Konferanser må ha en god code of conduct og handle i henhold til den. Sosiale arrangementer i regi av jobb kan ikke bare handle om alkohol. Minoritetene på teamet ditt skal ikke tjene minst. Påse at office housework, som å rydde lunsjbordet, reservere bord på restaurant og kalle inn til møter, ikke i hovedsak blir gjort av minoritetene på teamet.

Vi må utvide horisonten vår. Vi må oppsøke annerledeshet, vi må tørre å la oss påvirke av andre og se andres perspektiver. Vi må skape oss et mangfoldig nettverk av mennesker. Møte nye folk og være lyttende.

Får vi et mer mangfoldig nettverk og mer mangfoldige arbeidsplasser vil vi også se at folk lever forskjellige liv og står i forskjellige situasjoner. At vårt verdensbilde er for smalt. Hvis vi er mer forskjellige som bransje vil dette også gjenspeiles i våre løsninger og produkter. Så kan vi være litt sikrere på at vi ikke går feil vei, at vi ser folk og skaper et litt bedre samfunn.